Eg var jo på landstreff i Bergen denne helga – eit ledd i min plan om å stadig utvida min horisont, vera kreativ med andre kreative og henta inspirasjon. Gosj, så inspirerande det var. Noko reint estetisk, noko humoristisk, noko provoserande, og eksotisk, spanande, fryktlaust, forskrekkande og genialt. Eit samansurium av goder. Ein av mine personlege goder var sjølvsagt sølvmedalje i monokrom papir-kategorien. Awsome!
Blant føredragsholdarane var Dag Thorenfelt – eit fyrverkeri av ein person, som oppfordra oss til å nytta ytringsfridommen og slenga av oss den sekken me ber på og dyrka vår eigen galskap utan å tenka jantelov eller samfunn. I dag er det SÅ INDERLEG MANGE fotografar som køyrer på, og ein skal ha eit unikt uttrykk for å bli sett. Vårt EIGE uttrykk. Han har mellom anna ein løfte-serie, som er heilt utanfor boksen. Så fritt og fantastisk, ein genial apetittvekkar på heile landstreffet.
Harald Henden kom med sterke historiar om korleis det er å jobba som fotograf i krigsherja område, stader der naturkreftene har jamna ut landsbyar, om svolt, om død. Først kunne eg ikkje forstå kva som var drivkrafta hans – å reisa til Sudan å knipsa bilete av ei mor som held barnet sitt, og knipsar bilete det sekundet barnet tar sin siste pust. Fy søder, liksom!
Men so skjøna eg det etterkvart. Henden er ein mann som fortel oss om desse katastrofene, om urettferdighet og krig, med det kanskje sterkaste middelet som fins i dagens media – fotografiet. Sterkt foredrag. Respekt, Harald!
Ein meir nedtona Johnny Haglund, som for nokon sikkert er kjend som fotograf og journalist i Vi Menn, der han reiser til verdens hjørner og samlar historiar og eventyr der ingen visste dei fans. Også hans føredrag var til tider sterkt; på hjørnene av verda bur det også menneske i slummen, attmed togskinnene, på søppeldynga. Haglund viste seg å vera ein fantastisk sympatisk mann, med mykje omtanke og respekt for dei han treff på vegen. Fotografia hans var reportasjeaktige, men vakre. Han gav ein påminnar om at ein skal eksperimentera litt med det kameratekniske, slik at ein heile tida lærer og utviklar seg, og sitt fotografiske uttrykk.
I tillegg til desse inpirerande føredraga, var eg mellom anna på ein utflukt til Gamle Bergen – ein vakker stad som alle burde oppleva. Eg knipsa litt bilete der frå sjølvsagt, og prøvde å utfordra meg sjølv litt med tanke på motivval, kamerainnstillingar og etterbehandling. Befriande og sweet.
Stikkord:Dag Thorenfelt, Foto, Gamle Bergen, Harald Henden, inspirasjon, Johnny Haglund, NSFF